Bryllup i Norge og i utlandet med Brudepikene - din bryllupsarrangør

Hege og Svein

Bryllup i Roma 6. september 2012


Vårt italienske bryllup

Det sies at du skal komme tilbake til Roma hvis du kaster en mynt i Trevifontenen . Den mynten kastet jeg for 18 år siden og jeg hadde vel ingen spesielle tanker den gangen om å reise tilbake og i hvert fall ingen tanker om å reise tilbake for å gifte meg.

Etter frieriet var det bare å begynne å planlegge. Siden begge mine foreldre falt bort i siste del av 2011, ble det naturlig for Svein og meg at bryllupet vårt skulle bli enkelt og fint. Vi tok derfor kontakt med Brudepikene som hjalp oss med å sette ned ulike forslag for vårt behov. Valget falt på Roma. Selv om bryllupet skulle være enkelt var det likevel viktig for oss å gjøre litt ut av det også, spesielt også når vi valgte og ikke ha med barn.

Brudepikene satte seg i sving og hjalp oss med papirarbeid, hotell, forslag til utflukter, bil, bryllupsmiddag, fotograf, blomster etc.

Vi reiste fra Gardermoen dagen før vielsen. Vi dro fra sol til regn. Ja, det regnet faktisk litt den dagen. Da vi hadde pakket ut på hotellet var det bare å komme seg ut i byen for å lete etter gifteringer. Det var et lite øyeblikk at jeg trodde at vi ikke skulle finne noen, men det løste seg heldigvis. Kvelden avsluttet vi med tre retters middag samt champagne og jordbær før den store dagen.

På selve dagen var jeg nervøs, kom blomstene, kom fotografen, kom bilen, kom frisøren tidsnok? Solen kom i hvert fall tidlig og det var ventet opp mot 31 grader. Jeg måtte lufte brudekjolen før påkledning, men hvor skulle jeg gjøre av min tilkommende mann? Han skulle jo tross alt ikke se kjolen. Vel, nå finnes det mange kaffebarer så han klarte seg fint.

Blomstene kom først, så kom frisøren og da var det bare å sette i gang. Fotografen fulgte like etter. Håroppsetting og make up, bilder ble tatt og det ble mye latter, noen tårer og noen misforståelser. Fotografen var italiensk og frisøren var irsk så jeg var veldig spent på hvordan dette kom til å gå. Men når man har det gøy så går tiden fort, så alt for fort!

Hvor ble det av Svein? Klokken nærmet seg 1400 og jeg måtte ringe han. Bilen som skulle kjøre oss til vielsen hadde allerede dukket opp. Vielsen skulle være klokken 1500. Svein kom tilbake til hotellet og iførte seg sin smoking. På dette tidspunktet var kjolen min fortsatt ikke på.

Litt over klokken 1430 var jeg ferdig, dog med hår og make up. Da var det klart for å få på seg kjolen men tiden begynte å gå fra oss. Det er ikke alltid like lett å snøre en brudekjole når man er frisør og ikke spesialist på dette. Da kjolen var på plass så jeg underskjørtet ligge igjen på sengen, skrekk og gru! Den stålbøylen ja, den måtte jo tres igjennom underskjørtet også, tidspress vil jeg kalle det! Klokka gikk og jeg ble svett. Svein ringte meg både to og tre ganger, men jeg hadde jo ikke tid til å ta den ***** telefonen. Underskjørtet ble dratt på i en fei, og i feil rekkefølge selvfølgelig. Først underskjørt og så kjole, men nei da. Etter mange ubesvarte anrop banket Svein på hotellromdøren, en smule stresset og vi tok heisen raskt ned i lobbyen.

I lobbyen ventet fotografen og vi fikk tatt noen bilder før det var å komme seg avgårde i den ventende bilen. Bilder i dette øyeblikket hadde vi vel egentlig ikke tid til. Ordet PIANO fikk ny betydning for meg. Ti minutter til ambassaden mente de at vi skulle bruke, men det tar nok et kvarter fra hotellet vårt. Iberegnet det å kjøre feil også, så tar det litt lengre tid. (Forklaringen er at ambassaden ble pusset opp). En liten telefon til Brudepikene her hjemme i Norge ble redningen, de ringte til Ambassaden og fortalte at vi ble forsinket. Etter den telefonsamtalen sluttet Svein å skjelve. Egentlig ganske nervepirrende i grunn, blir det noe av vielsen? Et lite 100 dels sekund så lurte jeg virkelig. Jeg oppdaget også at Scooter/moped er egentlig en fin ting i Italia, superpraktisk da det ikke så lett å komme seg rundt i en stor Bentley i trange gater.

Jeg aner ikke hvor mye klokken egentlig når når vi ankom ambassaden, men vi rakk det! Liten og rask seremoni med bytting av ringer og fine ord ble sagt! Wow, mann og kone. En fantastisk følelse! Bilder ble tatt, og snart sto turen for øvrige Roma.

Vi tok bilder med utsikt over hele Roma, ved de Spanske Trapper, Colosseum og Trevi fontenen. Vi kastet også mynter her, å la oss håpe at det ikke går 18 år før vi er tilbake igjen.

Brudeskål med champagne fikk vi på en bar etter at alle bildene var tatt, og deretter var det å reise tilbake til hotellet. På hotellet vanket det forfriskninger øverst på takterrassen med en flott utsikt over Roma by. Deretter bar det av sted til et annet hotell hvor vi skulle innta vår bryllupsmiddag. Det ble bestilt en fem rettes meny med tilhørende vin. Bryllupskake ble det derimot ikke plass til.

Etter middagen ankom vi hotellet vårt ganske så sent, og inne på rommet vårt var det satt inn blomster og champagne, samt sjokolade og små snacks. Herlig velkomst vil jeg si! Når brudestasen var tatt av tok vi en liten tur ut og koste oss. Det resulterte i at vi forsov oss til vinsmakingen dagen etter. Makan!

Da ble det tatt en ny telefon til brudepikene hvor de fikk kansellert vår bestilling, og det var helt supert!

Vi synes vi har hatt en fantastisk opplevelse. Jeg som jente må bare si at jeg følte meg som Grace Kelly den dagen, en prinsesse! Vi var jo alene i Italia, men det føltes som om vi hadde mange italienske gjester. Tusenvis av lykkeønskninger fra store og små. Bare det var en opplevelse i seg selv!

Vi vi også si tusen takk til Ann Kristin hos Brudepikene som var med oss hele veien. Vi anbefaler på det sterkeste å bruke en bryllupsarrangør fordi de kjenner til hotellene, fotografene, frisører osv. Det føltes veldig trygt at noen har god kjennskap til disse tingene. Skulle vi gjort dette selv hadde vi ikke hatt noen ide om hva vi hadde fått. Ann Kristin var også med oss når vi ble forsinket til ambassaden hvor hun ordnet opp med en gang, og det samme med vinsmakingen vår. Så tusen takk Ann Kristin for at du gjorde det mulig for oss, og at du var der når vi trengte deg mest!


Hege og Svein, Drammen

Tilbake til referanser Italia


(Se også blogginnlegg "Vi følger Hege")